Er det et lik eller et skrømt Marina og Karolius så i tjernet? Og har Marna virkelig tenkt å flytte fra Olav? Det dukker fremdeles opp noen problemer, men når storfamilien samles på festningen, er Andrine trygg på at alle vil leve lykkelig alle sine dager og at alle kan gjøre Karolius' ord til sine egne: «Jeg er så lykkelig at jeg ikke kan fatte at det er mulig. At det skulle bli slik til slutt, hadde jeg aldri trodd.»
Er det et lik eller et skrømt Marina og Karolius så i tjernet? Og har Marna virkelig tenkt å flytte fra Olav? Det dukker fremdeles opp noen problemer, men når storfamilien samles på festningen, er Andrine trygg på at de alle vil leve lykkelig alle sine dager og kan gjøre Karolius’ ord til sine egne:
«Jeg er så lykkelig at jeg ikke kan fatte at det er mulig. At det skulle bli slik til slutt, hadde jeg aldri trodd.»
