Albert er i Christiania og forsøker å finne seg en ny plass i de velbeslåttes kretser. Men det er noe han har ugjort ... Doktoren blir tilkalt for å undersøke Undine, og Andrine kjenner på redselen for å miste moren. Så løp hun videre, mot skogen, hvor hun igjen så den samme skikkelsen. Da hun endelig kom frem dit, sto moren der og strakte ut armene. Andrine klemte henne og ga henne blomstene hun hadde plukket. «De er til deg, mor. Jeg håper du liker dem.»
