Kaspara og resten av klassen hennes gjør vanligvis alt for at innflyttere skal trives hos dem, men Roy-Arne er feig, motbydelig stygg, illeluktende og klossete, ja så ekkel at selv foreldrene hans ikke vil ha ham. Er det rart de andre elevene blir irriterte og sure, at de kaller ham Royal Arsehole og dytter og spenner bein? Hva kan Kaspara egentlig gjøre med det? Det eneste lærere og foreldre har å bidra med er strenge pekefingre og kjeft. Selv husnissen og ravnene Tanke og Minne vender Kaspara ryggen når hun ikke klarer å hjelpe Roy-Arne. Den eneste som vil ha henne nå - er draugen.
Ildulven er en bok om å velge å stå utenfor og om prisen for å være med, om voksne som ikke vil høre og om et barn som lærer å se. Det er en bok om tyngende ansvar, om nedbrytende angst, og om å bygge vennskap.
