Roman. Kari Hotakainen skriver også i "Isakskatedralen" om menn, og tar denne gangen for seg forholdet mellom en far og en sønn. Faren er en gammel hissigpropp som våkner på et sykehus i Helsingfors etter et slaganfall. Alle de 70 årene han har levd har forsvunnet fra hukommelsen hans, og han tror han er i Moskva. Han husker etter hvert at han er enkemann og at han har en sønn. Han og sønnen har liten kontakt, og sønnen jobber for tiden med å forgylle Isakskatedralen i St. Petersburg til det forestående trehundreårsjubileet. Så snart faren er utskrevet fra sykehuset setter han kursen for St. Petersburg for å snakke ut og bli venner med sønnen. Orig.tit.: Iisakin kirkko. Overs.: Tor Tveite. 143 s. Ib. 2006.
En gammel hissigpropp våkner opp på et sykehus i Helsingfors etter et slaganfall. Sytti år, hele livet hans, er forsvunnet fra hukommelsen. Han tror han er i Moskva. Etter et par uker blir han seg selv igjen. Ikke helt, men han vet i hvert fall hvem han er. Enkemann med en sønn. Sønnen jobber for tiden i St. Petersburg med å forgylle Isakskatedralen til det forestående trehundreårsjubileet. Faren uroer seg for at sønnen skal ha blitt religiøs. Eller kanskje er det bare at gutten er begynt å tenke seg grundigere om ... det er i såfall ikke et øyeblikk for tidlig. Så snart han blir utskrevet vender han nesa mot St. Petersburg. Nå skal han og sønnen snakke ut og bli venner. Det er en eventyrlig reise han legger ut på.
