Sverre tar et smertelig valg. Han er knust over Valborgs avvisning, og kveles av tanken på fremtiden. Anne på sin side innser endelig at for henne finnes ingen lettvinte løsninger. Overvinner hun ikke seg selv, har hun tapt. Ingeborg flykter, men blir innhentet på uventet vis.Ingeborg bøyde seg frem og trykket munnen mot kinnet hans. - Du er ikke noe dårlig menneske, Karo. Det er rastløsheten som har vært din forbannelse.- Og velsignels. Je har støtt vøri fri, jinta mi. Je har æller kunne vøri ænna.Hun skjønte det.- Kæn du kysse meg en gong tel?Hun la munnen forsiktig mot hans. Leppene hans gled fra hverandre, han besvarte kysset. Så smilte han igjen. - Velsigne deg, Ingeborg.
