- Lurer du aldri på hvem du er, Daniel? spurte Moses.
- Jeg er broren din, svarte jeg.
Daniel har alltid fulgt i fotsporene til storebroren Moses. Han forsøker å gå som ham, stå som ham og snakke som ham. Brødrene vokser opp i et indianerreservat, i en verden som ikke levner dem særlig håp for fremtiden. Det er dop, alkoholisme, familievold og rasisme midt iblant tenåringsforelskelser og familie- og søskenkjærlighet. Og det er også Canahishta, jenta med det vakre smilet.
Vi følger Daniel, og hans desperasjon idet Moses vikles inn i reservatets brutale ungdomsgjeng. Dette setter sakte men sikkert i gang en prosess som tvinger Daniel til å ta skjebnesvangre valg – og til å finne motet i seg selv.
Kjartan Hjulstad debuterer med en gripende og skarpt skildret ungdomsroman.
Jeg tok sats og lot den fly. Det var nesten et perfekt kast, steinen suste langt i en fin bue, og i neste sekund singlet det i glass.
Vi dukket begge så raskt vi kunne bak muren. Etter et øyeblikks stillhet da vi holdt pusten, smilte han til meg, og så lo vi sammen. Så satt vi der ved siden av hverandre og var brødre igjen. Hvis et knust vindu var det som skulle til, ville jeg gladelig knuse hvert eneste på hele skolen.
