Språk, savn, erindringEn klassisk engelsk hage søker å etterligne den ville naturen, men er i realiteten nøye komponert av mennesket. En slik park er scenario for diktene i denne samlingen. Denne parken er i kontinuerlig forandring, trær og skulpturer oppstår, bevegelser fryses og mennesker forsvinner. Her møtes kjærligheten og den rå kåtskapen som truer med å ødelegge alt, skape hele verden på ny. Og etter kjærlighetsmøtet: minnets konkrete avtrykk, erindringen om en kropp som var der og nå er borte, møtet i sinnet mellom det vitalt fysiske og det kunstige, tilstivnede. Parken blir et sted å være, et sted der man kan forme tomrommet, minnet om en som er borte.
