Helena ble oppført for første gang i Athen i år 411 f.Kr. Det er en tragedie som ender godt, og som attpåtil er morsom av og til. Men i det som kan synes som en lystig fortelling, lurer det også noen alvorlige og skremmende tanker.
De fleste har hørt om den skjønne He lena som forlot ektemannen i Sparta og dro til Troja med prins Paris, og dermed utløste trojanerkrigen. Men var det virkelig det som skjedde? Hvordan vet vi at det vi har hørt er sant? I Helena settes det spørsmålstegn ved alt vi trodde vi visste, ved mytene, ved sansene våre og ved sannheten selv.
I Evripides' alternative versjon av myten skaper gudinnen Hera en tro kopi av Helena, og det er den som blir med til Troja, mens den virkelige Helena blir fraktet ti! Egypt. Helenas ektemann Menelaos vinner krigen, tar med seg kopien av Helena, og på vei tilbake til Sparta havner han i Egypt. Men da han møter den virkelige kona si der, har han ingen mulighet til å vite hvem som er ekte. Og om han skulle gå med på at den kvinnen han kjempet for i Troja er falsk, må han også ta innover seg at han har kriget i ti år og styrtet en hel by basert på en løgn.
Den greske dramatikeren Evripides levde omkring 480-406 f.Kr. i Athen. Han skrev rundt 90 dramaer, og av dem er 17 tragedier og ett satyrspill bevart. I sin egen tid var Evripides kjent for å være en nyskapende tragediedikter, og de bevarte stykkene hans viser et stort spenn både i tematikk og stil. Han bruker ofte de mytiske fortellingene som bakgrunn for å behandle både filosofiske og dagsaktuelle temaer.
KANON er Gyldendals serie for gjendiktning av antikkens litteratur. I samarbeid med Klassiske fag ved NTNU skal antikkens litterære arv utgis på moderne norsk, slik at den mest sentrale del av den europeiske kulturarv gjøres tilgjengelig for norske lesere.
