- Grave veit eller hogge tømmer kan du ikke gjøre.
Dette var den harde dommen Ingebert Kulterstad fikk for omtrent seksti år siden. Men han skulle i hvert fall få beholde livet.
Unggutten sto i ferd med å ta fatt på sitt livsverk som bonde da han ble slått ned av en alvorlig sjukdom, og i flere år var det uvisst hvordan utfal-let skulle bli. Kanskje tenkte han også til tider at det kunne være det samme med alt, dersom han ikke fikk fortsette med det han helst ville, hardt arbeid i nær kontakt med naturen.
Men om det endte med stiv fot, ble Kulterstad bonde og skogbruker likevel, og fikk røyne kreftene på mange slags vis. Dertil ble han en friluftsmann som kastet seg ut i hardere strabaser enn de fleste. Dette skulle også føre til kontakt og etter hvert et nært vennskap med forfatteren Mikkjel Fønhus. Disse to kom gjennom et par tiår til å slå sine påskeekspedisjoner sammen. Det er opplevelser og refleksjoner fra deres felles skiturer som står i sentrum når Kulterstad nå i en alder av 85 år følger i vennens spor og debuterer som forfatter. Dette skjer ved utgangen av Friluftlivets år og på terskelen til det året Mikkjel Fønhus ville fylt 100.
