Hele tiden er det som om jeg hører mammas hjerte som banker, ned gjennom gulvet hennes. Det er et sunt og friskt hjerte, hun vil leve lenge, kanskje lenger enn meg. Døden er ikke mindre urettferdig enn livet, men man får om ikke annet sin egen jordflekk til evig tid. Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt skogskirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år; faren som gikk inn på det store soverommet da Peter var to år og ble der til han døde fem år senere. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn. Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?
Peter Venn bor i leiligheten under moren sin. Han bor alene og jobber som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme. Hver kveld går han den faste kveldsturen rundt kirkegården. Inni ham er det mye som skjer, men utenfor er det begivenhetsløst. Han trenger å løsrive seg fra moren sin for å få oppleve alt verden utenfor har å by på, men ved middagsbordet vet han ikke om han våger å stille de spørsmålene han må stille. Peter har ingen minner om faren sin, bare et savn. Moren hans sitter på sin versjon av farens siste år, og han føler seg fanget av henne. Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte i 2009 med romanen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», som hun ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris for. I 2015 ble hun tildelt Doblougprisen for sitt forfatterskap. Omtalen er utarbeidet av BS.
-Skomsvold har en helt særegen stil og et fantastisk språk. Jeg er veldig fan av henne, men noen bøker blir fort litt vel sære. Denne er en av de litt mer forståelige, men likevel like vakker som de andre.
