Antifeministen er en provoserende, sår og oppsiktsvekkende roman om hva fortrenging kan gjøre med et menneskesinn, og ikke minst er det en interessant utforskning av forholdet mellom mann og kvinne, av familie, kjærlighet, seksualitet, begjær og maskulinitet. «Jævla antifeminist», sier Stine til ektemannen Fillip. Men hun vet ingenting. For Fillip har ikke fortalt om det som skjedde da han var barn. Når han skal rydde huset etter morens dødsfall, henger lukten av billig parfyme og sigaretter fortsatt igjen. Blant alle tingene finner Fillip sin gamle dagbok. Der har han skrevet om alt. Nå må han forholde seg til hvordan erfaringene fra barndomshjemmet har påvirket ham og familien.
Fillip er i 40-årene, er gift og har to barn. Kona Stine kaller ham en jævla antifeminist, uvitende om at Fillip aldri har fortalt henne om hva som skjedde med ham da han var barn. Etter morens død må han rydde barndomshjemmet. Når han kommer inn i huset er alt som før. Lukta av billig parfyme og sigaretter henger igjen, den røde sofaen i stua står der fremdeles, det henger bilder av ham og de gamle hundene på veggene, og på soverommet står senga med inntørkede flekker på lakenet. Han blir kvalm. Hele livet har han undertrykket og fortrengt det som skjedde, og gjennom årene har det ført til bitterhet, sinne, og et ønske om å rømme. Omtalen er utarbeidet av BS.
