Amazonas brenner - for å gi plass til kvegdrift, soyaplantasjer og industri. Norge støtter vern av regnskogen med milliarder av kroner, men der vi gir med den ene hånda, tar vi med den andre. Gjennom norske selskaper, Oljefondets investeringer og norsk lakseoppdrett bruker vi mye mer penger på det som ødelegger regnskogen, enn på det som beskytter den. Brasilkjenner Torkjell Leira kaster nytt lys over utslippsskandalen som rammet Hydro i 2018. Forfatteren avslører bakteppet i Norge og Brasil, både historisk og i den pågående kampen for klodens klima. Linjene går fra militærdiktaturet på 1970-tallet til dagens høyrepopulistiske president, fra stortingssal og styrerom i Oslo til små gårder på den brasilianske landsbygda, fra internasjonale klimaforhandlinger til dem som tjener seg rike på at Amazonas raseres. Gjennom hele boken dirrer et ubehagelig spørsmål: Hva er Norges egentlige rolle i regnskogen?
Norges engasjement for regnskogen i Amazonas kan ved første øyekast fremstå som eksemplarisk. Men der vi på den ene siden regelmessig bidrar med friske milliardbeløp til vern av et av verdens viktigste økosystem, investere Oljefondet, norsk lakseoppdrett og andre norske selskaper enda større summer i aktiviteter som skader skogen. Spørsmålet blir til slutt: Hvilken posisjon skal Norge egentlig ta? Med utgangspunkt i Hydros utslipp ved Alunorte - raffineriet nordvest i Brasil, tar samfunnsgeograf og Brasilkjenner Torkjell Leira leseren med bak de gode hensiktene. Han trekker opp linjene fra perioden med militærdiktatur på 1970-tallet fram til dagens situasjon med den høyrepopulistiske Jair Bolsonaro ved roret. Veien veksler mellom beretninger fra den brasilianske landsbygda, gjennomgang av beslutninger som fattes i styrerom og forhandlinger i stortingssal og på internasjonale klimakonferanser. Omtalen er utarbeidet av BS.
