Hvordan kan en kandidat vinne presidentvalget i USA når han får flere millioner færre stemmer enn konkurrenten? Hvorfor har ikke Norge lenger ettpartiregjeringer? Hvorfor er det så mange partier representert i noen lands nasjonalforsamlinger, og så få i andre? Og hvorfor er kvinner og minoriteter nesten alltid underrepresentert? Dette er viktige spørsmål - de berører hvordan selve demokratiet fungerer. Og de kan ikke besvares uten at man tar i betraktning valgordningen i det enkelte land.I én forstand kan man si at det finnes like mange valgordninger som det er land i verden. Men det er mulig å sortere og systematisere ordningene som finnes i noen ganske få kategorier. Da blir bildet langt ryddigere, og det blir enklere å se hvordan ordningene fungerer, og skiller seg fra hverandre. Det er det denne boken gjør. Målet med boken er at den skal være tilgjengelig - og til og med underholdende - for et bredt publikum. Det er lagt stor vekt på praktiske eksempler, fra alle verdensdeler.
HVORDAN KAN EN KANDIDAT vinne presidentvalget i USA når han får flere millioner færre stemmer enn konkurrenten? Hvorfor har ikke Norge lenger ettpartiregjeringer? Hvorfor er det så mange partier representert i noen lands nasjonalforsamlinger, og så få i andre? Og hvorfor er kvinner og minoriteter nesten alltid underrepresentert? Dette er viktige spørsmål - de berører hvordan selve demokratiet fungerer. Og de kan ikke besvares uten at man tar i betraktning valgordningen i det enkelte land.
I en forstand kan man si at det finnes like mange valgordninger som det er land i verden. Men det er mulig å sortere og systematisere ordningene som finnes i noen ganske få kategorier. Da blir bildet langt ryddigere, og det blir enklere å se hvordan ordningene fungerer og skiller seg fra hverandre. Det er det denne boken gjør. Målet med boken er at den skal være tilgjengelig - og til og med underholdende - for et bredt publikum. Det er lagt stor vekt på praktiske eksempler, fra alle verdensdeler.
SVEN C. SIMONSEN er statsviter (dr.philos.), forfatter, journalist og bistandsarbeider. I 1994-2008 arbeidet han som forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
