«Jeg holder om meg selv, huden er liksom vissen og tørr, kroppen er ingenting og ingen vil noe med meg lenger, som om jeg har sluttet å finnes. Jeg har aldri hatt med meg noen hit til hytta, det har aldri vart lenge nok til det. Marthe har sittet her med kjærester siden hun var femten og alltid fått det største soverommet, alltid trege, tafatte gutter som mamma og jeg har himlet med øynene av, før hun endelig ble sammen med Kristoffer og fikk Olea på kjøpet. Og jeg, hva har jeg.»Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle treffe den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter.«Voksne mennesker» er en roman om tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, og om skammen over en uelsket tilværelse.
Ida er enslig, barnløs og i sin beste alder. Hun er på vei til hytta, hennes ferieparadis, for å feire morens 65-årsdag. Dit kommer også søsteren Marthe med samboeren. Marthe har «alltid» hatt kjærester, mens Ida venter fortsatt på den rette. Hun har undersøkt muligheten for å få fryst ned egg til senere bruk, hvis hun skulle finne den rette. Det som skulle være fine feriedager, blir ødelagt av Marthes strålende nyheter – hun og samboeren venter barn. Omtalen er utarbeidet av BS.
