Ute ligger havet stille. Vi er på vei et sted. Alt har nettopp begynt. Det er fint når alt er nytt. Når man får være i starten på noe, og det er stort og blått og i bevegelse, som nå. Edit reiser nordover med hurtigruta fra Harstad. Hun reiser ikke for å oppdage det store eventyret. Hun sier at hun reiser fordi hun har fått beskjed om å forlate. I bagasjen har hun avvisningen fra Arvid, som er gift med Rakel Aurora. Om bord forsøker Edit å bearbeide opplevelser fra barndom, ungdom og voksenliv. Og ute på dekk blir hun møtt av rå kulde og et altoppslukende mørke. Mascarasøvn er en skakk og underfundig roman om eksistensiell sorg. Og som alltid hos Caroline Kaspara Palonen spiller språkets iboende komikk en vesentlig rolle.
Edit er på vei nordover med Hurtigruta. Hun er ikke på ferie, hun reiser ikke for å oppdage det store eventyret. Hun har fått beskjed om å forlate. Avvisningen kom fra Arvid, som er gift med en annen kvinne. På båten jobber Edit med å bearbeide opplevelser fra oppvekst og voksenliv. Ute på dekk møtes hun av rå kulde og altoppslukende mørke. Alt er stort og blått og i bevegelse. «Mascarasøvn» er en roman om eksistensiell sorg.
