Alf Prøysen sa han hadde lært det viktigste om visekunsten av taterne - de som i hans barndom kom vandrende eller kjørende "etter Prestvæga". Det er flere enn ham som har mottatt lærdom fra det reisende folket. Denne boken er ment å gi den fullstendige historien om taterne i vår kultur, det innebærer - ikke minst - alt det positive taterne har bidratt med.
Men historien er sammensatt, og den har mørke flekker. Taterne har insistert på sin egenart og valgt å leve annerledes. Det har straffet seg og pådratt dem lidelser. Det har vært konflikter mellom de reisende og bondesamfunnet. Det århundret vi nylig har lagt bak oss, 1900-tallet, var kanskje det verste av alle.
Først nå, når det reisende folket er forsvunnet ut av hverdagsbildet, oppdager mange det de kanskje ikke hadde ventet - taterne er savnet, fargene er borte, sangen har stilnet. Men de reisende er i ferd med å vinne ny stolthet og aktelse, og denne boken er et bidrag i prosessen.
