Lykkelige og tilfredse flytter Maja og Jøran inn på Ingars gamle gård, men Maja oppdager snart at gården ikke er så fredfylt som de tror. I Stinas stue på Lierviken står mannen hun trodde hun aldri skulle se igjen. Ånder kan vel ikke smile, tenkte hun flyktig. Men han var ingen ånd. Tor Hammer var høyst levende. Det prikket for øynene, og hun måtte puste dypt og rolig så hun ikke skulle besvime. «Det kan ikke være sant!»
