Livet på Cuba blir ikke som Linnea hadde forestilt seg. Michaels avsløringer og myndighetenes brutale behandling av befolkningen får henne til å angre på at hun forlot Norge. Samtidig vet hun at hun ikke kan forlate Michael.
- Bli med ham, Michael, gråt hun. - Du må bli med ham! Hun vendte ansiktet opp mot ham og møtte de nøttebrune øynene som hun elsket så høyt. Da så hun at han gråt.
- Tilgi meg, Linnea, hvisket han lavt. - Herregud, hva har jeg gjort? Kan du tilgi meg?
