Noen ganger vil man bare være alene. Alene med gode ideer. Alene med fine opplevelser. Alene med alle sine hytter. Men så kommer det én som vil være med. En venn som ikke nødvendigvis er en bestevenn. Som flytter på viktige pinner og kommer med rare forslag. Og til og med bruker gulvet i den fineste trehytta som toalett. Med mye humor beskriver denne fortellingen hvordan det er å ha noen i sin umiddelbare nærhet, når man egentlig ikke har lyst til å ha noen i sin umiddelbare nærhet. Når noen igler seg innpå, rett og slett. Det handler om meg versus deg. Og hvor vanskelig det er å sette grenser, og hvor vanskelig det er å avvise noen. I dette tilfellet når man bygger hytter.
