Denne praktboken om de gamle hallingstuene er basert på forfatterens hovedoppgave, men i en popularisert form. Vakre bilder gjør at den ikke bare vil være interessant for dem som har tilknytning til disse stuene som del av et gårdstun eller hytte, men også alle med sans for gammel byggeskikk og vakre interiører. Byggeskikken i Hallingdal var til langt opp på 1800-tallet svært ensartet. Husene var gjerne laftet i én etasje, hadde små og få vinduer og taket dekket med torv eller tremateriale. De få møblene hadde en fast plassering. Med økt velstand og endrede behov, gjennomgikk også den tradisjonelle bebyggelsen i Hallingdal forandringer. Tunene ble mer uensartede og mange av husene større og med lysere interiører. Denne utviklingen og bakgrunnen for den, er sentral i boken
