Otto Dov Kulka var ti år da han ble sendt til ghettoen i Theresienstadt og deretter til Auschwitz. Der ble han plassert i den spesielle familieleiren for jødiske barn. Kulka var en av de få som overlevde oppholdet. I voksen alder ble han som faghistoriker en av de fremste ekspertene på denne familieleiren. At han selv hadde vært internert i leiren var imidlertid aldri et tema i hans profesjonelle virke. Først sent i livet begynte han å nærme seg sin egen barndomshistorie. Resultatet ble denne boka, som har blitt en sterk beretning om og av en mann som søker å forstå sin egen fortid og vår felles historie.
Som 10-åring ble Otto Dov Kulka sendt først til ghettoen i Theresienstadt og derfra til Auschwitz. Han var en av de få som overlevde, og en av de langt færre som etter krigen selv gjorde nazismen og holocaust til sitt fag. Han markerte seg etter hvert som den fremste eksperten på familieleiren i Auschwitz hvor han selv hadde vært internert, men alltid som en faghistoriker og med sin faglige distanse. Likevel har han vært plaget og forfulgt av fragmenter av minner, bilder og tanker som han ikke har vært i stand til å riste av seg, og først sent i livet begynte han å nærme seg barndomserfaringene som stoff. Resultatet er en opprivende, noen ganger poetisk beretning om konsentrasjonsleirene og den private mytologien som han bygget opp rundt sine redselsfulle opplevelser i leiren. Og midt i all død og grusomhet finner Dov Kulka fortsatt øyeblikk av uforglemmelig og nesten uutholdelig skjønnhet.
Landskaper fra dødens metropol er en bok som ingen annen, med tekster, refleksjoner og bilder som setter varige avtrykk i leseren; med erindringer det er umulig å glemme når de nå etter et halvt århundre er fremkalt i Otto Dov Kulkas eget sinn. Boken er en unik beretning om og av en mann som prøver å forstå sin egen fortid og vår felles historie.
«Det er en fantastisk bok: les den. Og vær takknemlig - denne utgivelsen er på alle måter et mirakel. ( ... ) Denne mektige boken har en merkelig skjønnhet i alle grusomhetene.»
