7. februar 1888 ble historiens første femmil arrangert. På startstreken på Majorstua sto 17 løpere i ei tid der enkelte røkte pipe for å utvide lun gene. Vinneren, Torjus Hem mestveit, innkasserte en gullpremie til en verdi av 400 kroner.
Storheter som Thorleif Haug, Veikko Hakulinen, Thomas Wassberg og Petter Northug jr. hører naturlig hjemme i femmilas historie. Men vel så mye handler femmila om sliterne fra landsbygda, de som til daglig svingte øksa i dype skoger. Der andre så dypsnø og uframkommelighet, så de et levebrød, der de sleit seg flere mil fram og tilbake til renn, med håp om å vinne solide premier.
For å vinne krevdes langt mer enn spreke utøvere. Utstyr og teknikk varierte. Svenskene sverget til tre meter lange ski, finnene til løse bindinger, nordmenn trivdes best i kupert terreng. Og mens noen puttet sild på innerlomma, klar til å smøres utover skiene om de skulle begynne å glippe, valgte andre å bruke revefett, koteletter og honning.
Femmila er kvaeluktende kulturhistorie, og med sprudlende fortellerglede trekker Thor Gotaas de lange linjene om skispor tens manndomsprøve helt frem til i dag.
