Forlaget skriver om denne boka:
- Du kjente vel Julien godt, Cécile?
Dere var like gamle, ikke sant?
- Det var to måneder mellom oss...
- Ah! Du skulle sett dem på søndagsskolen, alltid drøye ti minutter for sent ute. Når de ikke hadde latterkrampe, skravlet de uten stans. Jeg ble til slutt nødt til å skille dem!
"Cécile jobber fortsatt på "Lindetreet", og det er den beste nyheten siden slaget ved Stalingrad. Fra den dagen er det å se henne servere ved bordene som å se en grasiøs ballett, og for hver gang hun dukker opp blir jeg litt mer forelsket."
Det er andre verdenskrig, og Frankrike er okkupert. Julien hopper av toget som skal sende ham til fronten, og gjemmer seg i landsbyens avstengte skolehus. Toget hans blir bombet, og alle tror han er død. Fra skjulestedet holder han et våkent øye med hverdagslivet i landsbyen, sin egen begravelse og ikke minst den vakre Cécile, som ikke aner at han fortsatt er blant de levende...
