«Hvite krematorier» er et utvalg dikt skrevet av polske fanger i Stalins gruvekkende slaveleirer i Sibir, kjent under navnet GULag. Det er naturligvis på grensen til det usannsynlige at fanger som levde og døde under ubeskrivelige forhold i det sibirske isødet, maktet å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt. Like fullt finnes det en rekke dikt som fanger skrev, først og fremst under selve oppholdet i leirene, men også i ettertidens traumatiske lys. For noen har dette blitt til markante forfatterskap. Disse rystende glimtene fra GULagleirene ble i all hoved sak skrevet av kvinner, ofte mødre med små barn. Mange av disse var tvunget til å se sine mindreårige dø av underernæring og kulde. Under lidelsene ligger hele tiden drømmen om en gang å få vende tilbake til fedrelandet Polen, holdt oppe av en urokkelig gudstro. Diktene er oversatt til norsk av Danuta Palinska, overlege i psykiatri, og Jostein Sæbøe, cand. philol. i språk og litteratur. Sæbøe, som er en av grunnleggerne av Bjørnsonfestivalen i Molde, har gitt ut en rekke gjendiktninger.
GULag er betegnelsen på Sovjetunionens omfattende system av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer i Sibir. Her ble fanger behandlet på grusomt vis og levde og døde under umenneskelige forhold. Utrolig nok skrev enkelte av fangene dikt om sine innerste tanker og følelser både under og etter oppholdet i leirene. Dette er et utvalg dikt skrevet av polske fanger i slaveleirene. Diktene er hovedsakelig skrevet av kvinner, ofte mødre som ble tvunget til å se barna sine dø av underernæring og kulde. Drømmen om å vende tilbake til Polen, og en urokkelig gudstro, gir gjenklang i diktene. Omtalen er utarbeidet av BS.
