"Med sine mørke og mystiske øyne leste hun så i håndflatene til de unge, og generøst delte ut roserøde og romantiske skjebner, som sikkert falt i god jord hos disse naive og håpefulle". Slik skildres ei taterkone i 1850-årene.
Taterne har helt siden 1500-tallet hatt en sentral plass i nordmenns folklore, og var lenge omhyllet av mystikk. Denne boken gransker taternes plass i norsk folketradisjon. Her får vi vite hva nordmenn trodde og tenkte om denne minoriteten, samt hvordan man forsøkte å beskytte seg mot taternes påstått supranormale evner. De fleste trosforestillingene som kommer frem her tilhører fortiden, og er for en stor del glemt. Dette til tross vil vi se at taterminoriteten antagelig har vært den mest stigmatiserte gruppe mennesker som har levd i Norge, og at de ble tillagt en rekke egenskaper.
