Jeg er den døde. Hadde jeg hatt et kors eller en støtte, ville det ha stått: Ermelindo Mucanga. Men jeg døde sammen med navnet mitt for nesten to tiår siden.
Ermelindo Mucanga er et av mange ofre for borgerkrigen som herjet Mosambik etter at de portugisiske koloniherrene trakk seg ut på midten av syttitallet. Han ligger begravd under et frangipanitre, på terassen til et gamlehjem med en brokete historie som festning og fengsel helt fra kolonimaktens dager. Han kan ikke finne hvile i sin grav, fordi han ikke er stedt til hvile i overensstemmelse med landets skikk.
En dag blir bestyreren på gamlehjemmet funnet død sammen med sin kone. En politietterforsker får i oppdrag å oppklare det plutselige dødsfallet. Åndene ber den hvileløse Eermelindo om å ta bolig i etterforskerens kropp og fortelle hva som skjer. Ermelindo gjør dette, også fordi han ellers vil bli flyttet fra graven under frangipanitreet til et nytt monument for den ukjente soldat. Han vet godt at han ikke har vært noen krigshelt og ønsker ikke dette. Etterforskeren intervjuer de gamle, og alle har sin versjon av dødsfallet. Det viser seg at oppklaringen av forbrytelsen er knyttet til krigen, den krigen som har styrt disse menneskenes liv og fratatt dem deres muligheter like inn i døden.
