Fra et befolkningsmessig og økonomisk synspunkt danner årene 1648 - 1720 på mange måter et dystert intermesso i norsk historie, skapt av krig, uår, nød, landsomfattende epidemier og prisfall på de europeiske markeder. Fra et administrativt og sosialt synspunkt markerer disse samme årene et viktig vendepunkt i landets historie: Innføringen av eneveldet i 1660 førte til at det gamle lensstyret definitivt ble avløst av et fast og velorganisert embetsstyre og de adelige lensmenn av kongelige embetsmenn. Den økonomiske omveltningen som hadde pågått gjennom mer enn halvannet århundre danner bakgrunn for fremveksten av et norsk storborgerskap av fremmed opprinnelse, og fra siste halvdel av 1600-tallet inntar dette storborgerskapet sammen med embetsmennene plassen som de herskende samfunnsgrupper i bondelandet Norge, en plass de kom til å innta i de to neste hundreårene
