Haroun er broren til den navnløse «araberen» som ble drept av den beryktede Meursault, antihelten i Albert Camus' mesterverk Den fremmede. 70 år etter drapet nekter han å la broren forbli anonym og glemt. Han gir ham et navn, Mousa, og skildrer gjennom glimtvise minner og historier, det livet han levde opp til den skjebnesvangre dagen da han ble drept.
Kveld etter kveld sitter Haroun på en bar i Oran og grubler over sin egen ensomhet, sitt mislykkede kjærlighetsliv, sitt religiøse sinne, og den uro han føler for landet sitt som har skuffet ham så dypt. Som en fremmed blant sitt eget folk, påberoper han seg retten til endelig å få lov til å dø.
Albert Camus' klassiker Den fremmede er sentral for Meursault-saken, ettersom boken både anerkjenner og kritiserer en av tidenes mest kjente romaner. Dette er en verdig oppfølger: ikke bare er det en dyptpløyende historie om arabisk identitet, og de katastrofale følgene kolonialismen i Algerie fikk, men det er også et solid litterært prosjekt med en unik og gripende stemme.
