Ubehaget i skolen er en utradisjonell fagbok i essayform, skrevet med innlevelse og refleksjon av en lektor i videregående skole. Boken forteller om en lærer som møter veggen og blir sykemeldt. Utbrent og sliten, men med stor iver, gyver forfatteren løs på å stille diagnosen: "Mitt utgangspunkt var at jeg var frisk og skolen syk".

Historien om en utbrent lærer blir rammeverket om en grundig diagnose av den egentlige pasienten, nemlig dagens skole. Kritikken utvikler seg til en jakt på skolens mening og essens. Den bringer forfatteren fra skolebygniner og terapitimer til den lokale barneskolen og videre til greske øyer, før han igjen reurnerer til lokalsamfunnet. Forfatteren tar et kraftig oppgjør med så vel Arbeiderpartiets skolepolitikk som dagens nyliberale tenkning omkring skole. Han hevder at skolen i liten grad er tilpasset vår moderne tid, den er heller et uttrykk for industrialderens sosialdemokrati. Som botemiddel formuler han blant annet et nytt, postmoderne dannelsesideal.

Ubehaget i skolen er en personlig fortelling som skiller seg ut fra debattene i media og den mer teoretiske analysen skoleforskere ofte presenterer. Leseren inviteres til å være med og utvikle samtalen om skolen. Forfatteren framholder at hvis lærerne ikke er fonøyd med den offentlige samtalen, må de formulere seg med egne ord og på bakgrunn av egne erfaringer. Under kritikken av det norske skolebyråkratiet og den banale markedstenkningen som truer skolens egenart, finnes en usvikelig tro på unge mennesker, og på skolen som samfunnsinstitusjon. Siktemålet med boken er allment, og hensikten er å bringe til torgs forfatterens egne erfaringer og refleksjoner omkring norsk skole, der både grunnskolen og den videregående skolen blir tematisert. Boken er et ærlig og spenstig forsøk på å sette dagsaktuelle spørsmål i skolen på agendaen, samt å tematisere de mest grunnleggende spørsmål som alle med et forhold til norsk skole må stille seg: Hva slags skole ønsker vi oss? Hvilke verdier bør prege livet i klasserommet?