Mye er skrevet om holocaust og andre verdenskrig. Men det kanskje aller viktigste spørsmålet har fortsatt ikke blitt besvart: Hvordan kunne helt "vanlige menn" - familiefedre, funksjonærer og harmløse gjennomsnittsmennesker - plutselig bli til massemordere og brutale torturister? I Gjerningsmenn gir en av verdens fremste sosialpsykologer, tyskeren Harald Welzer, oss et nytt og urovekkende svar på dette spørsmålet, bygd på materiale både fra andre verdenskrig og våre dagers kriger.

Mye er skrevet om holocaust og andre verdenskrig. Men det kanskje aller viktigste spørsmålet har fortsatt ikke blitt besvart: Hvordan kunne helt «vanlige menn» – familiefedre, funksjonærer og harmløse gjennomsnittsmennesker – plutselig bli til massemordere og brutale torturister? I Gjerningsmenn gir en av verdens fremste sosialpsykologer, tyskeren Harald Welzer, oss et nytt og urovekkende svar på dette spørsmålet, bygd på materiale både fra andre verdenskrig og våre dagers kriger.

Harald Welzer vakte stor oppsikt både i Norge og internasjonalt i fjor med storverket Soldater, basert på vitnesbyrdene fra avlyttede tyske soldater i fangenskap. I Gjerningsmenn konsentrerer Welzer seg om den tyske politibataljon 45, som tjenestegjorde på østfronten under andre verdenskrig. Den besto av menn som gjennomgående var eldre, høyere utdannet og bedre sosialt ansett enn tyske soldater ellers. Likevel framsto politibataljon 45 som noen av de mest villige morderne i hele det tyske krigsmaskineriet, og de deltok aktivt i noen av østfrontens verste grusomheter. Hvordan kunne dette skje? Svaret vi får i Gjerningsmenn, er like skremmende som det er innsiktsfullt.