"Døren" er en roman der leseren rives med fra første side. Den er et fascinerende portrett av to kvinner - historiens forteller, en forfatter, og den eldre uforglemmelige hushjelpen Emerenc, som har jobbet for henne i nærmere tjue år. Den ene lever nesten bare gjennom ordene, den andre kan knapt nok lese. Tjenestekvinnen representerer både ydmykhet og offervilje, forfatteren en slags intellektuell arroganse. Likevel knyttes de nærmere sammen enn noen av dem kunne ane. For Emerenc gir alt, enten det dreier seg om å redde en jøde, en tysker, en tyv eller en hjemløs katt. Hun tviler aldri et sekund. Men det er én ting hun ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt hjem.

Utdrag:
«Jeg trodde at vi skulle komme overens om timelønn, det ville ha vært mest fordelaktig for henne, men foreløpig ville hun ikke avgjøre noe, hun ville bestemme seg for hvor mye jeg skulle betale henne når hun hadde gjort seg opp sin mening om oss og visste hvor slumsete og uordentlige vi var, og hvor mye arbeid det ville kreve av henne. Hun ville skaffe seg informasjon om oss, så ville hun melde seg, selv om svaret skulle være negativt. Jeg bare så etter henne da hun gikk sin vei, det var et fristende øyeblikk da det falt meg inn at dette var en så besynderlig gammel kvinne at det kanskje var best for alle om hun ikke påtok seg arbeidet, det var ennå ikke for sent, jeg kunne rope etter henne at saken ikke var aktuell. Jeg ropte ikke.»