Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom vold og kjærlighet, hva utenforskap koster og hva som binder oss mennesker sammen, på tross av alt. Damjan kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor i det norske samfunnet. Nå flytter moren inn i leiligheten hans, uten at Damjan klarer å dele alt som er vanskelig med kjæresten sin Filip.
Damjan kom til Norge som fireåring som flyktning fra Bosnia. Gjennom livet har han fått kjenne på hvordan det er å være utenfor i det norske samfunnet: moren hans er psykisk syk, og som skeiv voksen mann er det heller ikke lett å få innpass. Damjan har en kjæreste, Filip, men han har ikke fortalt ham om moren sin. Etter å ha blitt innlagt flytter moren inn hos Damjan, som bestemmer seg for at alle systemer har sviktet og at han må hjelpe moren på egen hånd. Mens moren stumper sigaretter på stuebordet, kaster ting ut av vinduet og sloss med Damjan vet Filip ingenting. Damjan sliter, men han ser ikke noe annet valg. Hun er jo moren hans, og selv om Filip mener godt vil han aldri kunne forstå. Omtalen er utarbeidet av BS.
