Hun tar den svake først, men er ute etter den sterkeste

Romanen «Forfedrene» er grøss av ypperste merke. En historie om sjelehandel, skipsplyndring, mareritt som blir til virkelighet, en slekt ingen ønsker å slekte på og om galskap man forgjeves prøver å mure inne, men som aldri vil la seg stanse.

«De kom inn fra havet, de var på vei nå, hele familien Sand. De skulle ut til den gudsforlatte og forblåste øya. Hun merket dem komme. Og de hadde med seg det hun trengte. Der ute i det ytterste havgapet lå det falleferdige huset, det store uhyggelige huset som klamret seg fast til bakken i storm, orkan, ja, til og med flodbølger. Det hadde stått der siden de første øybeboerne, og gufset fra kjelleren virket like urgammelt som alt det andre. Nå var det som om det kjølige draget gjorde seg klar til å trekke dem til seg én etter én. Og hver lyd ute på øya ville fortelle om det uunngåelige at blod er tykkere enn vann. Kniven lå allerede klar. Hun skulle selv skjære ut det lille hjertet.»