Opplysninger2
| «Når isjøkelen under Stuorracohkka løsner og ruller ned ura og vannet spruter over fjellskrentene, da vil du høre et drønn. Det er sommertegnet i Runguvuopmi. Da må du kaste blikket oppover, og du vil se at det du trodde var grå mose, blir levende. Da er det reinhjorden du ser», hvisker han ned i halsgropa hennes. «Glem ikke drønnet, Kaarina, når du hører det, er jeg hos deg.»Armene som holdt så hardt rundt henne, løsner, han går et skritt tilbake. Blir stående helt stille å bare se på henne. Så løfter han handa og stryker håret vekk fra panna hennes, snur seg og forsvinner inn i mørket. Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover. Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ti
|
