Pesten regnes ved siden av Den fremmede som en av Albert Camus' viktigste romaner. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland, Algerie, og beskriver en moderne by som helt uventet rammes av en pestepidemi. Da romanen kom ut i 1947 ble den straks tolket som en dyster allegori over nazismen, en verkebyll og landeplage som hadde rammet det frie vesten og utløst en rekke ulike reaksjoner, fra tapper motstand til feig skadefryd. De siste årene har Albert Camus fått ny aktualitet. Den nye interessen gjelder både hans mer filosofiske tekster og essays, som representerer en interessant mellomposisjon i etterkrigstiden polariserte politiske landskap. Romanene hans blir også nylest og når stadig nye generasjoner lesere. Dette gjelder ikke minst Pesten, som er en roman med utallige tolkningsmuligheter. I dag kan den lett knyttes til mer dystopiske litterære tendenser og leses som et bilde på hvor uforberedt det moderne mennesket er på «naturens hevn», på katastrofene vi tror vi er beskyttet mot, og hva som skjer når nettopp et rasjonelt samfunn møter ulykker av episke dimensjoner. Albert Camus (1913-60), vokste opp under enkle kår hos sine fransk-spanske foreldre i Alger. Han debuterte som forfatter med «Retten og vrangen» i 1937, samtidig som han jobbet som journalist og drev teater. Camus' første og kanskje mest kjente roman, «Den fremmede», utkom i 1942. Albert Camus mottok Nobelprisen i litteratur i 1957. Christine Amadou har oversatt denne utgaven, som er den første siden boken ble utgitt på norsk i 1947.
Innbyggerne i Oran på kysten av Algerie lever ordinære liv, opptatt av handel og distansert fra naturens omskiftelighet. Når Dr. Rieux en morgen snubler over en død rotte på trappen utenfor kontoret sitt, viser det seg å bli starten på en pestepidemi som spres gjennom befolkningen og kaster byen ut i panikk. «Pesten» betraktes som Albert Camus viktigste verk ved siden av «Den fremmede». Romanen ble gitt ut i 1947, og av mange ble den antatt å beskrive nazismens framferd før og under under Andre verdenskrig. Men romanen kan også leses mer i tråd med Camus filosofiske undersøkelser av menneskets posisjon i livet. Mennesket står hele tiden i en umiddelbar fare for tilfeldig utslettelse. Stilt overfor det absurde i denne erkjennelsen er det opp til hver enkelt å finne en farbar vei bort fra meningsløshet og fortvilelse. Albert Camus mottok Nobelprisen i litteratur i 1957. Omtalen er utarbeidet av BS.
