Tove er femten år, hun bor på bygda med faren og en søster. Moren har de ikke sett på flere år. Rapporter fra Gulfkrigen flimrer over fjernsynsskjermene, men for Tove føres krigen hjemme. Den arbeidsledige storesøsteren er ubehagelig og grenseløs og ligger for det meste i senga, mens faren jobber nattskift på bygdas papirfabrikk og tilbringer dagene nede i kjelleren. Kommer han opp, forandrer han hjemmet til et inferno. Tove beveger seg lydløst mellom en skolehverdag preget av overgrep og anarki, fester med klåfingrede gutter og bedøvende sprit, og småbygatene, der sosialt utstøtte og andre skakke eksistenser oppholder seg. For det siste stedet hun vil være, er hjemme. I et rasende og rytmisk språk tar Unge leseren med på innsiden av ungdommens råskap. Dagene er mørke og brutale, men de er ikke helt uten strimer av lys. Tove er sterk, hun vil klare seg, hun vil gå og leve.
