En familie i New York pakker bilen og drar ut på langtur. De reiser sørover på leting etter Apacheria, området Apasjene en gang kalte sitt hjem. - Hvorfor Apasjer? Spør den tiårige sønnen. Fordi de engang var det siste av noe, svarer faren. På veien er familien sammen hele tiden: spiser, sover, forteller vitser, ler, krangler. Men dette skal bli den siste turen de noensinne tar sammen. I Mellom-Amerika og Mexico befinner tusenvis av barn seg på sin egen reise, en reise nordover mot grensen til USA. En bestemor eller en tante har pakket en sekk til hvert barn, lagt ved en bibel, en leke, litt rent undertøy. Barna reiser med en Coyote: en mann som snakker strengt til dem og som de er redd for. De krysser en elv på gummidekk og går i dagevis, sparer så mye de kan på vann og mat. Så klatrer de opp på taket av et tog og reiser utsatt for elementene i en åpen vogn. Ikke alle vil komme frem til grensen. Arkiv over bortkomne barn vever sammen disse to reisene og skaper en mesterlig roman med mange lag - en bevegende, brennende historie om hva det vil si å være menneske i en umenneskelig verden.
En mor, en far, og deres to barn fra to tidligere forhold legger ut på en biltur fra New York til grensen mot Mexico uten noe annet enn en vag idé om hvor de er på vei. De kjører i timesvis gjennom ørken og fjell, sover på moteller, og ler av datterens surrealistiske bank-bank-vitser. Moren og faren snakker nesten ikke sammen. Han vil finne spor av apache-befolkningen i Arizona, mens hun har en fjern idé om å finne ut mer om meksikanske barn som forsvinner eller dør på reise eller i amerikansk varetekt. Samtidig er tusenvis av meksikanske barn på vei mot grensen, og ikke alle vil komme seg helskinnet dit. Morens interesse for meksikanske flyktningbarn begynner å grense til det fanatiske, og hun er for distrahert til å legge særlig merke til de to barna i bilen, noe som ikke går dem upåaktet hen. Omtalen er utarbeidet av BS.
