Tulla er født i 1927 i Nord-Trøndelag. Da hun var 10 år tok faren hånden hennes og leide henne vekk fra hjemmet, vekk fra mora og vekk fra søstra hennes, vekk fra skolen. Han fulgte henne til to fremmede. For nå skulle Tulla i arbeid. Hjemme hadde de ikke råd til å fø på henne lenger. Siden så hun knapt familien igjen. Da hun nærmet seg voksen kom Agnar gående ut av skogen. Senere giftet han seg med henne og tok henne med sørover, til Porsgrunn og industrien, til husmortilværelse og arbeid på butikken. Nå - i 2010 - ligger Tulla på Radiumhospitalet for å dø. Noen ganger i uka kommer barnebarnet på besøk. En mann som kan reise dit han vil og jobbe med det han har lyst til. Men hva vet han om bestemoras barndom? Svært lite.
«Kom, sa far. Han sto i døråpninga til det lille, mørke huset vårt. Kledd i ull både høyt og lavt, med den ene trælete neven rundt det befengte dørhåndtaket, den andre åpen. Nå, sa han. Kom. Jeg gikk de få skrittene bort til ham, la hånda i neven hans. Det var som å ta på en vedkubbe.»
Tulla er født i 1927 i Nord-Trøndelag. Hun var 10 år da faren tok hånda hennes og leide henne vekk fra hjemmet, vekk fra mora og søstra, vekk fra skolen. Nå skulle Tulla i arbeid. Siden så hun knapt familien igjen.
I 2010 ligger Tulla på Radiumhospitalet for å dø. Noen ganger i uka kommer barnebarnet på besøk. Han er en mann som kan reise dit han vil og jobbe med det han har lyst til. Men hva vet han om bestemoras barndom og liv?
Dette er Norge og døden. Prosa denne gangen. Men med umiskjennelig Stian Johansen-valør!
