Maren står overfor et umulig valg. Inne i kirken står Ewald og venter på at hun skal gi ham sitt ja og utenfor står Runar og ber henne la være. Det var som om luften ble slått ut av henne. Hun gransket det ubarberte ansiktet hans, det ustelte håret, det bleke ansiktet. Hadde hun hørt riktig? «Du elsker meg?» «Ja.» Iselin vil tvinge sin mor til å behandle Maren med respekt ved å fortelle henne hvem Maren egentlig er. Men det er Iselin selv som blir mest sjokkert ...
