Når alle er samlet på Elvestad, blåser det opp til en forrykende snøstorm. Kolbein kommer til gårds med en halvt ihjelfrossen fremmed, og idet julefreden skal til å senke seg, krysser et gravfølge tunet. Samtidig får Agnes et uhyggelig syn. Sunnivas høytid blir ganske annerledes enn hun hadde tenkt seg. Hun får nemlig sitte ved Kongens bord. Sunniva stirret rett inn i øynene til en festkledd kvinne. Kjolen den fremmede bar, liknet på en prikk hennes egen! Hun skyndte seg å neie. Den andre neide samtidig. Sunniva tok et vantro skritt tilbake. Det samme gjorde kvinnen. "Men det er jo meg!" utbrøt Sunniva, og et gjenkjennende smil lyste opp ansiktet foran henne. Anders humret. "Det kalles et helspeil, og er så klart at en nesten skulle tro det fantes to av deg."
