'La oss reise en bevegelse i Hitlers ånd!' ropte taleren som hadde stilt seg opp i Studenterlunden en søndag i mai 1932. Rundt ham stod en gruppe unge menn iført armbind med hakekors i norske farger. Like etterpå braket de sammen med motdemonstranter fra arbeiderbevegelsen anført av Einar Gerhardsen. Slik kom nasjonalsosialismen til Norge, året før Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling. Taleren var Carl Lie, den første fører for det som snart kom til å hete Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti. Med utgangspunkt i dette partiets historie presenteres en dramatisk fortelling om en nazistisk subkultur i mellomkrigstidens Norge. Vi følger ungguttene gjennom rabaldermøter og gatekamper, antisemittiske aksjoner og konspiratoriske samlinger med nordiske og tyske trosfeller. Underveis får vi nærgående portretter som forteller mye om de ideologiske, sosiale og psykologiske årsakene til deres politiske radikalisering. I begynnelsen stod de unge nazistene ikke ale ne. Begeistringen for nasjonalsosialismen ble delt av eldre og mer etablerte personer som gav dem ideologisk, organisatorisk og økonomisk støtte. De møtte i starten også mye sympati blant borgerlig ungdom og dominerte i en periode gymnas-samfunnene. I løpet av tiåret krympet imidlertid partiet til å bli en ekstrem sekt hvor grensen mellom politisk aktivisme og ren kriminalitet ble utvisket. For noen ble Gestapo og spionvirksomhet for Nazi-Tyskland endestasjonen.
«La oss reise en bevegelse i Hitlers ånd!» ropte taleren som hadde stilt seg opp i Studenterlunden en søndag i mai 1932. Rundt ham stod en gruppe unge menn iført armbind med hakekors i norske farger. Like etterpå braket de sammen med motdemonstranter fra arbeiderbevegelsen anført av Einar Gerhardsen. Slik kom nasjonalsosialismen til Norge, året før Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling. Taleren var Carl Lie, den første fører for det som snart kom til å hete Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti. Med utgangspunkt i dette partiets historie presenteres en dramatisk fortelling om en nazistisk subkultur i mellomkrigstidens Norge. Vi følger ungguttene gjennom rabaldermøter og gatekamper, antisemittiske aksjoner og konspiratoriske samlinger med nordiske og tyske trosfeller. Underveis får vi nærgående portretter som forteller mye om de ideologiske, sosiale og psykologiske årsakene til deres politiske radikalisering. I begynnelsen stod de unge nazistene ikke alene. Begeistringen for nasjonalsosialismen ble delt av eldre og mer etablerte personer som gav dem ideologisk, organisatorisk og økonomisk støtte. De møtte i starten også mye sympati blant borgerlig ungdom og dominerte i en periode gymnas-samfunnene. I løpet av tiåret krympet imidlertid partiet til å bli en ekstrem sekt hvor grensen mellom politisk aktivisme og ren kriminalitet ble utvisket. For noen ble Gestapo og spionvirksomhet for Nazi-Tyskland endestasjonen.
