William Blake er en av de mest originale begavelsene i engelsk litteratur og billedkunst; det er få, om noen, som ligner ham. Blake hadde en enorm visjonær evne og en like sterk politisk radikalisme. «Ekteskapet mellom himmel og helvete» ble til rundt 1790-93 og er både en humoristisk satire over religion og moral og et poetisk uttrykk for Blakes filosofi. Blakes vidd kommer særlig til uttrykk i de 70 aforismene samlet i avdelingen 'Ordtak fra helvete'. Henning Hagerup har skrevet et pedagogisk etterord.
Denne historien er både en humoristisk satire om religion og moral og et verk som uttrykker William Blakes filosofiske standpunkt. Boken dissekerer kirken som en institusjon av feilbarlige menn hvis moral går imot menneskets natur; et system som undertrykker lidenskap, lyst og kreativitet og dermed knuser menneskenes sjel. Blake avviser derimot ikke religionen helt, men kritiserer den som institusjon. For ham er verden i nyanser av grått heller enn i svart og hvitt, og han setter spørsmålstegn ved egenskapene til både himmel og helvete. Omtalen er utarbeidet av BS.
