Simen K. Nielsens første bok handler om hva begynnelser betyr. INCUNABULA kan leses som et langdikt eller en diktsyklus i episodisk, nesten fragmentert form, som kretser omkring muligheten til å stå i det høye språket i en materiell verden. Om rommet mellom ordene og tingene. Men også at ordene er alene, lever egne liv, tar egne avgjørelser. INCUNABULA er slik sett en øvelse i ordenes erfaringsarkeologi. Om en reise på tvers av geologiske tidsaldre, i spenningen mellom kolliderende krefter. Et dikt hvor jeget balanserer det galaktiske og minutiøse i konstant kontakt med verden.
