Alvis er borte. Du vet Alvis. Han de kaller Alvis Piss. Han de sier det lukter av. Han som er 12 år og alltid leker med de små ungene. Han som er så lett å lure til å gjøre dumme ting. Han som alltid snakker om de som er døde. Du vet han? Han er borte nå. En skjærende vond historie kompromissløst fortalt gjennom hovedpersonen selv; Alvis som har et begrenset språk og som ser verden på sin egen måte. En roman for ungdom og voksne om et barn som ikke blir sett og som ikke får en plass. Fra forfatterens forord: Hva som har skjedd før boka begynner og hvordan det går etter at den er slutt, vet jeg ikke. Men jeg vet én ting: Uansett hva barn blir utsatt for, er det aldri barnas feil. Det er de voksne som gjør noe galt. Husk på det. Og husk at dette ikke er en historie fra virkeligheten.
Alvis er 12 år. De andre kaller ham for Alvis Piss og sier det lukter av ham. Alvis leker alltid med de små ungene, og han er lett å lure til å gjøre dumme ting. Han snakker alltid om de som er døde. Nå er Alvis borte. Det er Alvis selv som er forteller av denne historien. Han har et begrenset språk og ser verden på sin helt egen måte. Alvis er et barn som ikke blir sett og som ikke får en plass. I forordet skriver forfatteren: «Hva som har skjedd før boka begynner og hvordan det går etter at den er slutt, vet jeg ikke. Men jeg vet én ting: Uansett hva barn blir utsatt for, er det aldri barnas feil. Det er de voksne som gjør noe galt. Husk på det. Og husk at dette ikke er en historie fra virkeligheten.»
