Anne er liten, kanskje fem, seks, etter hvert litt større. Hun ser verden fra det stedet i menneskelivet der fantasien og leken rår side om side med et dypt alvorlig og inderlig blikk på omgivelsene. Barndom på sekstitallet med mor og far og lillebror trer frem i detaljrike, lysende erindringsbilder, fra sommerferier på hytta i Nord-Norge og hverdagslek hjemme i Bærum. Men under ligger et truende fravær, på tvers av det umiddelbare, nærværende og rene i barnets blikk. For familien skal rammes av en ulykke, og sorgen legger seg som en hvit hinne over de fargesterke landskapene. "Vinterindianere" er en roman om å fylle sin selvfølgelige plass i verden, og om å miste den. I et enkelt, lavmælt språk skriver Anne Gjeitanger frem et sterkt portrett av en liten pike som må bære et stort tap.
