Kåre, ikke vær redd. Vi skal hjelpe deg. Anders stemme lød hul gjennom fosseduren.
- Ingen kan hjelpe ham nå! Birgit snudde seg mot Anders.
- Nå kan du og denne skjøgen din leve i deres egen drømmeverden og huske dette øyeblikket. Det er din, Anders, din og skjøgens skyld at guttungen må dø. Kåre, si farvel til tanten og onkelen din. Hun så nesten triumferende på Anders mens hun skjøv Kåre mot kanten.
- Si adjø. Nå skal du få møte moren din...