Forlaget skriver om denne boka:
Jens tenker på drømmen som stadig vender tilbake, på kvinnen med langt silkemykt hår.
Hun var spedlemmet og smakte som villbringebær, og han kan ikke glemme henne.
På Dalsrud oppdager Elisabeth at det forsvinner mat fra stabburet. De finner også fotspor i snøen, og ser at noen har ligget i høyet. Uhyggen sprer seg på gården, og tjenestefolket synes de hører rare lyder i huset...