Forlaget skriver om denne boka: Hun viste ikke lenger hvor mange hun hadde tatt livet av. Det spilte heller ingen rolle. Kvalitet var viktigere enn omfang i de fleste fag. Så også i hennes, selv om nytelsen ved en original vri hadde tapt noe av glansen med årene. Mer enn en gang hadde hun vurdert å finne på noe annet å gjøre. Livet var fullt av muligheter for slike som henne, tenkte hun nå og da. Løgn. Hun var alt for gammel. Sliten, kjente hun. Dette var det eneste hun virklelig kunne, Og hun var i en lukrativ geskjeft. Timebetalingen ble svimmlende, selvsagt, men det skulle bare mangle. Det tok tid å hente seg inn igjen.
Det eneste hun virkelig trivdes med, var å gjøre ingenting. Der hun befant seg, var det ingenting å gjøre. Hun trivdes likevel ikke.
Kanskje var det like greit at de andre ikke ble med.
Hun visste ikke helt. Vinen var i alle fall oppskrytt. Dyr, og den smakte surt.