Om forlatelse
Ian McEwans nye roman er hans beste til nå. Den forteller gripende om barndom, kjærlighet, krig - og om skam og muligheten for tilgivelse. Boken ble belønnet med prisen National Book Critics Circle Fiction award som beste bok i 2002. En varm sommerdag i 1935 ser 13-årige Briony Tallis at søsteren Cecilia drar av seg klærne og jumper uti fontenen utenfor landstedet deres. Ved siden av henne står Robbie Turner, som hun har vært venner med siden hun var liten. De er begge hjemme på sommerferie fra Cambridge. Mot slutten av den samme dagen er livene til alle tre forandret. Cecilia og Robbie har flyttet noen grenser de aldri hadde tenkt de skulle flytte, og begge er blitt ofre for Brionys ustyrlige fantasier. Briony selv har vært vitne til merkelige hendelser, og hun har begått en forbrytelse som hun resten av livet kommer til å forsøke å bøte på. Denne sommerdagen i 1935 legger grunnlaget for resten av romanen, som dessuten rommer dramatiske skildringer av kampene i Europa under siste verdenskrig og mot slutten ender opp i våre dager. McEwan skildrer med letthet både det nære og familiære og det brutalt storpolitiske. Under handlingen ligger hele tiden ett spørsmål og gnager: Fins det tilgivelse for det utilgivelige?
