Nesten hele handlingen er lagt til Halden, og mesteparten til årene mellom 1960 og 1972. Sentralt i romanen står skjebnen og utviklingen til de tre brødrene Egil, Axel og Inge Nyland. Inge og Axel blir kommunister, og deltar med ulikt engasjement i ml-bevegelsen, som også Solstad var en del av. Egil er sosialdemokrat som sin far Håkon.
Romanens tittel henspiller på datoen 25. september 1972, da flertallet i en folkeavstemning sa Nei til norsk medlemskap i EEC, som EU het den gangen. Nei-flertallet kom på tross av at ledelsen i Arbeiderpartiet, ikke minst statsminister Trygve Bratteli, satte mye inn på et norsk medlemskap. Axel og særlig Inge Nyland mener at lederne i Arbeiderpartiet og LO har sveket arbeiderklassens interesser gjennom samarbeidet med bedriftseierne.
I et kapittel i boken beskriver Solstad eierne og ledelsen av papirfabrikken Saugbrugsforeningen, og hvordan disse stadig vekk presser kommunen til å gi bedriften tillatelse til å bygge ut strandområder til industri og havneanlegg. Solstad beskriver også hvordan styret og eierne av fabrikken har sine posisjoner på grunn av sine forfedres disposisjoner, ikke sin egen dyktighet. Omtalen er hentet fra wikipedia.org
